June 2010
7 posts
1 tag
Adjø.
Etter at fransklærerinnen gav klassen betydningen av ordet, trolig det samme året som kreften pumpet alle krefter ut av onkel, han som alltid var så forsiktig, en figur av silkepapir, har ordet alltid gjort meg uvel.
I mine øyne, med mine ord, skriver ingen for sin egen del. Alle har en stemme som vil bli hørt. Det er ikke alltid like enkelt å høre seg selv. Bruddstykker av tid som møtes har gitt...
2 tags
1 tag
I don’t know how else to say this, but it feels like every inch of my body has suddenly pulled apart into a million tiny increments that are spilling out of my eyes and allover the sheets of my bed and the backs of my hands and the strands of my hair that you are finding everywhere, still. I don’t know how to find myself again, how to reattach each muscle to bone, how to fix the blood vessels...
4 tags
2 tags