Linn Ullman:
Ja, jeg har jo vært med på å grave opp igjen skatter også, og da er de ikke skatter lenger. Det er ingen skatt om det ikke er verdifullt, og det er ikke en skatt om du graver den opp. Mennesker driver jo og graver ned ting som er dyrebare. Vi graver hverandre ned når vi dør. Noen graver ned en tidskapsel som skal åpnes til andre tider. Å grave ned handler både om å få noe bort, men også om å bevare. I overført betydning kan det handle om hvor mye vi skal la ligge begravet, hva som tåler dagens lys, hva som kan snakkes om.
Kan vi overføre det til kunsten også; det mange kunstnere sier de strekker seg mot, men aldri kan nå? At noe er nødt til å være utilgjengelig for å være virksomt?
Linn Ullmann:
Ja, Hans Herbjørnsrud snakker jo om dette, om pregningsøyeblikket. Det man aldri eksplisitt skriver om, men som alt kommer ut fra.
