Solkraft.
Den er ikke lunefull, delt i faste faser som vender tilbake, skiftende som synet av den månen vi kan se. Lystene er lunefulle, kjærligheten solstrålende. Det er heten i det kjærlige som varmer, langs en kald kropp på en madrass, i blikket og ordene hvor gater møtes, “Hei! Så hyggelig å se dere!” og plutselig smittes en med smil som bres videre idet de spres. Lystene sender ikke ut bølger av lys, de reflekterer kun fasene for bedraget av behov. Kjærligheten tiner tyngden i klumper det er vanskelig å be andre om å bære sammen med en, den rekker ut hender, løfter, stryker og lar ærlighet beføle befattelsen.
1 month ago