Når lynglimt står i blomster.
Hvis noen ord
åpenbarer seg, i pust
inn & ut …
er det lett, lettere
enn pust,
å glemme den/det
når det i hjertet
treffer mer storm enn lyngene.
-
Det rabler for meg slik at alt det som er rablet og rotete blir mer oversiktlig, men uforståelig, når vinen fører pennen. Hun likte det. Han så lyngene i linjene før det gikk et lyn opp for meg, og jeg rev omsider siden ut av broboerens bok. Det var ikke det at han plutselig skulle forstå språket jeg fryktet. Det er utleveringen av følelser, som uansett siver over i andres følelser, og da gjerne også helt andre følelser, som kan viske ut, rive bort og luke vekk uttrykket, selv om det er helt umulig å ta det tilbake der det oppstod. Oppstandelsen gjør meg i blant ordløs, og følelsene forstås bedre. Slikt som at bevegelsen av farger holder verden sammen, det er helt uforståelig foran ordene.
1 month ago